Konsultasjonen med Dr. Chettawut

I dag våknet jeg tidlig. Veldig tidlig. Kl. 1 på natten faktisk, etter knappe 3 timer søvn. Ikke fikk jeg sove igjen før sent utpå morgenkvisten, kanskje bare en time før vekkerklokka ringte kl. 6. Jeg stod opp, tok en dusj, fant frem et passende antrekk og gjorde meg klar for denne dagen. Dagen hvor jeg for første gang møtte kirurgen som skal gi meg det jeg har lengtet etter så lenge.


Klar for å bli hentet, veldig spent og veldig glad for å komme i gang med det jeg er kommet for.

Jeg ble hentet av klinikkens sjåfør nesten 15 minutter senere enn avtalt. Ja, du som kjenner meg vet vel hvor mye jeg hater å være for sen eller hvor irriterende jeg syns det er når noen ikke møter til avtalt tid. Men det er helt ok. Sommerfuglene i magen flakser uavbrutt rundt der inne, adrenalinet og endorfinene pumper rundt i kroppen min og jeg klarer knapt å sitte stille. Ikke så rart, tross alt.

Vi ankommer klinikken rundt halv ni, hvor jeg blir møtt av kontorsjefen og personale som tar i mot mitt pass og mine papirer. Her må jeg skrive under på samtykkeerklæring til operasjonen. Samtykke til fjerning av testikler, fjerning av penisskaft med urinrør, og konstruksjon av vagina og vulva (klitoris og kjønnslepper).

Og jeg får se og signere sertifiseringen som forteller at jeg nå er fysisk kvinne. Den sertifiseringen jeg får med meg fra klinikken så snart operasjonen er fullført. Åh, jeg gleder meg! Jeg klarer ikke annet enn å glise fra øre til øre i dag, det gjør jeg enda mens jeg skriver dette.

Etter en liten hvil på sofaen og en hyggelig prat med personalet, blir jeg hentet av en sykepleier som tar meg med opp til Dr. Chettawut. Han er en hyggelig mann med et trivelig vesen og et beroligende smil. Jeg føler meg straks avslappet, i den grad jeg klarer å være avslappet nå.

Det første Dr. Chettawut gjør er å fotografere meg, både ansikt og nedentil. Han gjør en rask undersøkelse der nede, og sier at han må gjøre hudtransplantasjon for å få nok dybde på min vagina. Det var ingen overraskelse, for de testiklene mine har aldri vært særlig store, og det er de i alle fall ikke etter hormoner!

Dr. Chettawut gir meg en lapp med avtale hos en psykiater i morgen, fredag. Fra Norge fikk jeg nemlig bare med meg ett brev som anbefaler meg til kjønnskorrigerende kirurgi. Jeg trenger to brev, og det andre skal jeg få fra denne psykiateren i morgen. Akkurat dét er jeg ikke bekymret for.

Deretter går vi gjennom papirene mine med blodprøveresultatene fra Norge. Det viser seg at det mangler to resultater, men jeg kan ta en ny blodprøve der nå. Det er PT og PTT som viser hvordan blodet koagulerer. På mine prøveresultater er kun INR indikert, som er et utregnet resultat av disse testene. Det holder ikke.

Så sier han at dersom denne testen ikke viser normale verdier, så blir det ingen operasjon! Snakk om å skremme vannet av en overlykkelig jente!

Det skal riktignok ikke være noen grunn til bekymring, men en usikkerhet er det alltid og det liker jeg ikke. Resultatet vil være klart innen 2 dager.

Og nå er det bare 5 dager igjen til det skjer! Fem dager til jeg skal gjennom denne enormt store hendelsen i mitt liv. Kanskje det aller største jeg noensinne gjør. De 5 lengste dagene i mitt liv, det er jeg sikker på!

Videre går vi gjennom resten av papirene, med prosedyre for faste i forkant og tidsskjema for når jeg skal opereres, hvor lenge jeg blir på sykehuset, hvor lenge jeg skal ha vaginal packingen, hvor lenge kateteret må sitte, og prosedyrer for blokking (eller "dilate" på engelsk).

Han viser en tegning av underlivet, og viser hvor dypt han vil forsøke å lage vaginaen. Men alt avhenger av min anatomi, og det vil ikke være mulig å si noe sikkert før jeg ligger på operasjonsbordet. Dersom det oppnås full dybde kan jeg få en vagina med dybde på omkring 18 cm. Men jeg kan også være mindre heldig, og ikke få mer enn kanskje 10 cm. Uansett vil jeg være overlykkelig for det jeg får!

Fra lørdag må jeg starte fasten. Da vil jeg være på en "clear liquid diet", det vil si at jeg kun kan få i meg helt klar drikke. Ingen melkeprodukter, absolutt ingenting med konsistens. Jeg kan drikke brus, te med honning eller sukker, kaffe uten melk, fruktjuice uten fruktkjøtt, helt klar buljong og energidrikker. Det blir tøft, men skal gå fint. Jeg har brukt ukene i forkant på å forsøke å ikke spise meg stappmett hver gang, for å ikke gjøre fasten for hard. Faktisk har jeg gått ned 4 kilo i romjula.

Til venstre ser du hva jeg skal få i meg i løpet av helgen for å rense systemet helt. Det er viktig at jeg ikke har noe som helst rester av fødevarer igjen i systemet under operasjonen, da oppkast under narkosen kan forekomme. Dersom jeg har mat eller drikke i meg da kan dette gå inn i lungene. Det må heller ikke komme noe ut andre veien da det kan forårsake infeksjoner.

Mandagen blir spesielt trivelig, da bor jeg på toalettet store deler av dagen...


Selve operasjonen er satt til tirsdag 10. januar kl. 15 lokal tid. Jeg blir hentet på hotellet kl. 13, da har jeg ikke drukket noen ting siden kl. 7 på morgenen.

Operasjonen skal vare i omkring 6 timer. Jeg vil selvsagt være i narkose under hele operasjonen, og vil også få epidural for å gjøre narkosen lettere for kroppen min. Og gi meg mindre smerter i etterkant.

Kl. 21 på kvelden skal Dr. Chettawut avslutte det underverket han skal utføre på meg. Etter hvert vil jeg våkne fra narkosen. Jeg kan ikke se for meg annet enn at smilet jeg har i dag vil bli enda større når dette er over. Uansett hvor sliten jeg kommer til å være. Så blir jeg liggende på sykehuset fremt til lørdag morgen, hvorpå jeg vil bli kjørt tilbake til hotellet for rekonvalesens.

Etter operasjonen vil jeg ha en vaginal packing, det vil si at underlivet mitt er bandasjert og gipset, også innvendig i min nye vagina. Dette er for at huden som er brukt til å lage vaginaen skal få gro og heles i ro. Huden som brukes for å lage vaginaen kommer fra testiklene og skrittet, nøye gjennomlyst og alle hår fjernet. Vaginal packingen skal jeg ha på i en uke, og vil dermed for første gang få se min nye vagina på hotellrommet tirsdag den 17. januar. Åååå som jeg gleder meg!!

I to uker etter operasjonen skal jeg ha et kateter som består av en ballong inne i urinrøret/blæren og en slange som jeg skal tisse gjennom. Posen må jeg selv tømme her på hotellet. Den 24. januar kan kateteret fjernes, og jeg får endelig gå på do og tisse selv. Det skal bli en herlig opplevelse å få tisse som kvinne. Og tenk å endelig få slippe å se en penis der nede!

Så snart vaginal packingen er fjernet må jeg begynne blokkingen. Jeg vil få demonstrert dette nøye av sykepleier, og dybden på min nye vagina vil bli målt. Den første uken gjør jeg blokkingen under oppsyn av sykepleier for å sikre at jeg lærer dette ordentlig og gjør det riktig.

Blokking betyr at jeg skal bruke en dilator som jeg stikker inn i vagina, like dypt som dybden vi måler første gang. Det er mitt ansvar å sørge for å opprettholde dybden ved å alltid føre dilatoren like langt inn som første gang. Gjør jeg ikke dette ordentlig, ja da vil jeg gro igjen. Og det er irreversibelt! Gjett om jeg kommer til å passe på å gjøre dette til punkt og prikke!

Blokkingen er noe jeg må gjøre resten av livet. De første 2 årene etter operasjonen skal jeg bruke 2,5 timer hver dag på denne prosedyren. Deretter kan jeg gjøre det 2-3 ganger i uken, omkring 1,5 time pr. gang. Det hyggelige er jo at dersom jeg er seksuelt aktiv (med en mannlig partner) så vil det kunne erstatte noe av blokkingen. Jippi!


Humøret er upåklagelig etter konsultasjonen med Dr. Chettawut

Den 2. februar skal jeg reise hjem til Norge. Flyet mitt går kl. 9 på morgenen, og jeg blir hentet på hotellet 3 timer i forkant. Før flyreisen må jeg gjøre blokking i 2 timer siden jeg ikke får gjort dette på flyet. Hvis jeg orker vil jeg jo gjerne ordne meg litt før reisen, vaske meg og sminke meg. Dusje skal jeg mest sannsynlig ikke gjøre før jeg kommer hjem. Det betyr at jeg må opp omkring kl. 2 på natten. Kanskje lurt å legge om døgnrytmen til gamlehjemtid? Det blir i alle fall et langt døgn på meg før jeg setter mine ben på norsk jord omkring kl. 15 på ettermiddagen norsk tid torsdag 2. februar 2017. Mitt livs største reise vil være over.



 

4 kommentarer

Victoria Larsen

05.01.2017 kl.13:50

Jeg håper du får en fin Torsdag :-)

Mia B

05.01.2017 kl.22:01

Victoria Larsen: Tusen takk! Jeg hadde en helt topp dag, som du kanskje ser på smilet mitt! Fikk til og med en tur i bassenget, må prøve å leve livet og ikke bare sitte på hotellrommet å vente :P

Christine

05.01.2017 kl.15:50

Jeg er drit misunnelig på deg nå. :) Ikke misunnelig på forberedelsene og det etterpå da. :p Du er vel ei sånn jente som heller setter resultat over midlertidig ubehag og litt smerte er du jo ikke ukjent med nå. For å gjøre om litt på frasen muskelgutta på gymmen sier: "Pain is masculinity leaving the body!"

Her er et tips fra godeste Antonio Banderas:

http://i64.tinypic.com/qzojuu.jpg

Ja, de spanske filmene hans er ganske merkelige. :p

- Pre-operativ klem fra Christine. :)

Mia B

07.01.2017 kl.02:57

Christine: Ja den frasen likte jeg :) Antonio kan godt få vise meg blokking, han :P
Vet du hva, jeg gleder meg over å være i gang med fasten i dag. Da skjer det noe! Sikkert ikke så gøy når jeg sitter med voldsom diaré på mandag men... No pain no gain!

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits