Den som venter på noe godt...


God frokost i dag. Det samme står på menyen til middag...

Nå er jeg på 3. døgnet uten fast føde. I dag er dagen hvor alt skal ut. Full rens av fordøyelsessystemet.

De siste dagene har egentlig gått veldig greit, men i dag merker jeg at tiden virkelig begynner å gå veldig sakte. Siden jeg aldri har hatt veldig stort søvnbehov, så sover jeg ikke akkurat lenge om nettene midt oppi dette heller. Nå er det ikke mer enn 24 timer igjen til min operasjon, men dette siste døgnet blir nok omtrent like langt som den siste uka.

Men vi har jo et fint uttrykk som heter "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves". Det er veldig, veldig sant.

Jeg vil allikevel gjerne skrive om dette uttrykket bittelitt. Jeg synes følgende er mer passende: "Den som venter på noe godt, trenger noe for å få tiden til å gå.".

Nå er jeg veldig glad for at jeg tok med musikkutstyret mitt. Er i gang med en ny låt, håper det kan bli til noe bra. Så får vi bare se hvor mye jeg orker post-op.



 

Om du synes dette blogginnlegget bare er svada, så forstår jeg deg godt. Men jeg må få tiden til å gå. Jeg kunne selvsagt latt være å poste det jeg skriver, for det var jo sånn jeg begynte. Før jeg fikk bloggen, mener jeg. Skrive ned tanker, ikke bare for å få tiden til å gå, men for å hjelpe meg å reflektere over ting. Så slettet jeg det jeg hadde skrevet i etterkant. Lagret sjelden noe. Men jeg lar det gå for denne gang...

Og egentlig, så syns jeg at fortjener noe ordentlige skrytekommentarer for at jeg deler så mange bilder av meg selv fullstendig usminket og shabby :)

Ha en flott mandag!!

 

4 kommentarer

Christine

09.01.2017 kl.18:48

Du ser bra ut, selv når du prøver å se mest mulig usminket og rå ut. Du har et pent ansikt. Ta godt vare på det. :)

Mia B

10.01.2017 kl.03:50

Christine: Takk :) Jeg er jo helt usminket da... Skal ta så godt vare på det som jeg kan :)

Anonym

18.01.2017 kl.18:26

Gratulerer så mye !

Rikshospitalet/ Ira Haraldsen ønsker ikke pasientene sine godt . Uansett hvor mange pasienter som klager til fylkeslegen så blir dem ignorert . Staten bør bare legge ned avdelingen for godt siden den avdelingen ikke er der for å hjelpe pasientene . Husker mitt møtte med Ira Haraldsen for 10 år siden og den dag i dag ser jeg henne i mine mareritt

Mia B

19.01.2017 kl.03:20

Anonym: Vel, jeg opplevde Ira som lett og snakke, direkte og rett frem. I motsetning til resten av staben hennes. Hun var også den klart minst fordomsfulle av de jeg har snakket med.

Jeg mener at de isteden burde opprette en ressursgruppe med mennesker som BRYR som om transpersoner, mennesker som er oppdaterte på kunnskap og forskning. Denne ressursgruppen kunne være tilgjengelig for annet helsepersonell - leger, psykologer og andre behandlere som kommer i kontakt med transpersoner rundt om i landet. Rikshospitalets endokrinologer kunne brukes ved behov, men blodprøver kan fint tas lokalt.
Men siden Norge er et så lite land, så mener jeg at kjønnskorrigerende kirurgi er tjenester vi kan kjøpe i utlandet. Med unntak av brystforstørrelse, da det er et større marked siden det er noe alle kvinner benytter seg av. Hadde vært mye bedre om man bygget opp noen klinikker i Europa med kirurgisk ekspertise som kunne leveres i hele EU/EØS. Dette tenker jeg forøvrig om en rekke kirurgiske tjenester i sær, men også enkelte andre spesialisthelsetjenester. Sentralisert ekspertise på tvers av landegrenser mener jeg er fremtiden.
Jeg er så sjeleglad for at jeg har reist til Thailand og fått dette utført av en kirurg som vet hva han driver med. Nå kan jeg glede meg over resultatet, med visshet om at jeg har fått den aller beste hjelpen jeg kunne få.

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits