Verdens lykkeligste jente...


Hvilken fantastisk følelse å våkne opp og få vite at nå er operasjonen ferdig.

Verdens lykkeligste jente. Det tror jeg trygt at jeg kan si om meg selv i dag. Tirsdag klokken 16, lokal tid i Bangkok, lå jeg på operasjonsbordet og sovnet inn i narkose. Mens jeg var bevistløs fikk jeg epidural for å minske smertene når jeg våkner, og gjøre narkosen lettere.

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs i forkant når jeg lå på venterommet og kikket på TV mens jeg hørte kirurgen og hans team gjøre klart inne på operasjonssalen. Men dette har jeg gledet meg sånn og sett sånn frem til, at nervøsiteten var ubetydelig i forhold til lykkefølelsen jeg bar på og fortsatt bærer på.

Jeg hadde fått instrukser om å bare puste dypt når jeg våkner og ikke forsøke å bevege på noen ting. Bena vil være følelsesløse på grunn av epiduralen, og jeg måtte ikke forsøke å bevege på dem for å kjenne etter. Det skulle jeg klare å huske. I løpet av de 7 timene operasjonen varte, har kirurgen forvandlet min penis til klitoris og kjønnslepper. Han har laget en vagina av huden fra testiklene og ekstra hud fra lysken. All huden har blitt nøye gjennomlyst og hår fjernet. Urinrøret er forkortet og jeg vil nå tisse som en hvilken som helst annen kvinne.

Når kirurgens arbeide var ferdig, ble jeg gipset og bandasjert hele veien inn i vagina og utvendig rundt hele underlivet. Dette kalles en vaginal packing. På den måten får huden og stingene innvendig og utvendig tid til å gro mest mulig i fred. Det er avgjørende at jeg ikke beveger meg i det hele tatt de 6 første timene post-op, slik at det ikke kommer luft inn i vagina. Deretter kan jeg gjøre forsikte bevegelser.

Den følelsen jeg hadde når jeg ble vekket av anestesilegen som sier i en vennlig tone "Mia... Mia... Time to wake up. You are finished now, take a deep breath.". Det kommer jeg til å huske resten av livet.

Jeg kommer aldri igjen til å bli vekket på en like lykkelig og fantastisk måte, Jeg var ferdig. Jeg gjennomførte det! Jeg reiste til Thailand og gjennomførte kirurgien jeg har ønsket siden jeg var barn, lenge før jeg engang visste at det var mulig!

Etter operasjonen var jeg full av adrenalin, og sov ganske lett den første natta. Jeg ble vekket fra narkosen omkring kl. 23, og fikk sove til morgenen etter kl. 0530. Da var det tid for medisiner, vann og frokost. Jeg får en cocktail av smertestillende, muskelavslappende og sterk antibiotika, så jeg har knapt noe smerter eller ubehag å snakke om. Det eneste som var litt ubehagelig til å begynne med var kateteret som jeg har inne i urinblæra. På grunn av hevelser kan jeg ikke tisse selv før etter omkring 14 dager, i mellomtiden har jeg et kateter med en slange til en pose. I begynnelsen var det litt svie rundt urinrørsåpningen, og det føltes som jeg konstant måtte tisse, men det er gått over nå. Jeg kjenner nemlig ikke noen ting til at jeg tisser, det bare renner rett gjennom.


6 timer post-op. Vaginal packingen med kateter for urin og for blod. På bena har jeg en innpakning som blåses opp jevnlig for å skape blodsirkulasjon og forhindre blodpropp.

På grunn av adrenalinet følte jeg meg pigg og opplagt onsdag morgen og formiddag, og fikk både chattet og tatt noen telefoner, og til og med sendt en jobbsøknad på mail. Men utpå natten onsdag til torsdag merket jeg at energien raskt forsvant, og jeg følte meg isteden fullstendig utmattet og kraftløs. Nå har jeg stort sett sovet siden onsdag kveld, kun våknet til måltider og medisiner.

Måltidene den først dagen bestod av en kopp varm kakao, og en kopp varm soyamelk. Begge deler smakte helt fortreffelig. Tror aldri jeg har smakt en så god kakao!

Jeg har også vært veldig heldig og ikke følt meg kvalm eller kastet opp i det hele tatt. Det er nemlig svært vanlig etter narkose og en lang operasjon, men det har jeg sluppet fullstendig hittil.

I dag, 2 dager etter operasjonen, har jeg fått suppe som smakte herlig. En slags klar kyllingbuljongsuppe til frokost og en kremet suppe til lunsj. Ordentlig fast føde kan jeg ikke spise før etter 7 dager når vaginal packingen skal fjernes, slik at jeg kan gå på do. Kateteret må sitte i 14 dager.

Tirsdag den 17. januar blir derfor en stor dag for meg. Jeg skal for første gang få se meg selv uten penis! Selv om min vulva og vagina nok ser ganske herjet ut en god stund fremover, så har jeg ikke lenger penis og testikler, og bare det vil være en enormt lykkelig opplevelse. Jeg skal også umiddelbart sette i gang med blokkingen når packingen er fjernet.

Denne tirsdagen kan jeg spise ordentlig mat igjen, og muligens få tatt en dusj. Det gleder jeg meg stort til!

Jeg tror aldri jeg kommer til å slutte å glede meg over å kunne se meg selv i speilet slik jeg alltid har ønsket. Til å kunne tisse og til å dusje og vaske meg selv, uten å måtte se og føle at det er en penis og et par testikler der.

Tiden fremover blir en spennende tid hvor jeg får lære å kjenne kroppen min på nytt. To og en halv time hver dag i to år må jeg gjøre egenpleie i form av blokking, som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg. Å som jeg gleder meg til resten av livet nå!

Dette var så 100% nødvendig for meg å gjennomføre. Den indre roen jeg føler nå, det er noe jeg har savnet hele livet. Nå skal jeg bruke tiden fremover på å hvile og komme til hektene igjen. Det tar tid og må bare gå sin gang.

Så vil jeg også rette en stor takk til alle dere som har fulgt meg på bloggen og på Facebook, lagt igjen kommentarer og sendt oppmuntrende meldinger. Dere har gjort at jeg ikke føler meg alene her i Bangkok, dere har betydd så mye for meg og det er jeg så takknemlig for! Tusen, tusen takk.

Nå har jeg endelig fått ro i sjela.

4 kommentarer

Christine

12.01.2017 kl.17:01

Gratulerer med overstått! :D Lurte på når du kom til å poste noe igjen, siden du da ville være ferdig med operasjonen. Så bra det gikk godt (Du var jo i de beste hender.) og du er frisk. :)

Mia B

13.01.2017 kl.07:37

Christine: Takk :) Har ikke energi til så mye mer enn en halvtime omgangen, så blogginnlegget ble forfattet i flere omganger. Men måtte jo holde dere oppdatert :)

veronica Rona Thomassen

12.01.2017 kl.17:29

Gratulerer! Håper dagene videre blir gode og at alt gror fint. Nå ikke bare kan du men du må sitte å tisse, om du ikke vil dusje ned alt hehe. Fantastisk, alt som kan bli gjort av gode leger. Lykke til videre.

Mia B

13.01.2017 kl.07:39

veronica Rona Thomassen: Å jeg har aldri likt å stå å tisse uansett, det har alltid føltes feil for meg. Men det er klart, på tur i skogen har det vel hendt - jeg er jo praktisk anlagt og bruker de redskaper man har tilgjengelig :) Men det skal bli meg en stor glede å slippe å ha det redskapet der tilgjengelig, det var aldri ment for meg :) Tusen takk, livet fremover ser jeg bare lyst på nå!

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits