Mia unplugged...



Det er nå blitt fredag, snart 3 døgn siden jeg ble vekket av narkosen. Vekket av den deilige, myke stemmen til anestesilegen. De ordene jeg aldri kommer til å glemme. "...Mia, time to wake up. You are finished now...".

De siste døgnene har jeg for det meste sovet eller døset av. Når jeg har vært våken har jeg fått i meg suppe og kakao, hørt på musikk og lest mange oppmuntrende meldinger fra alle dere som har støttet meg på veien. Det finnes ikke ord for hvor takknemlig jeg er for den støtten jeg har fått fra hver og en av dere!

Å reise til et ukjent land, langt, langt hjemmefra, i en verdensdel jeg aldri har vært før, det kunne fort føles både skummelt og vanskelig. Men for meg var det bare en ren og skjær nødvendighet. Det var som å gå til tannlegen for å trekke en visdomstann - ingen går vel til tannlegen for moroskyld, men må man så må man.

Å reise til Bangkok for å gjennomføre denne operasjon alene var noe jeg bare måtte gjøre. Min eneste bekymring var en liten panikkartet følelse de siste dagene før avreise, hvor jeg bekymret meg for hjemreisen - jeg hadde jo ingen som helst anelse om hvor sliten jeg ville være i etterkant. Men den bekymringen forsvant heldigvis fort når jeg så hvor godt jeg blir tatt vare på her.

Det er mange, mange tøffe jenter som har gjort denne reisen alene før meg. Men selv om jeg er her alene, har jeg aldri følt meg alene, takket være dere som følger meg og oppmuntrer meg på veien. Allikevel har dette gitt meg et utrolig løft i selvtillit og styrke, det å vite at jeg har kommet meg hit og gjennomført dette på egenhånd.

Jeg har greid å komme hit på tross av det norske helsevesenet. På tross av at jeg var så langt nede som jeg aldri har vært før. Jeg greide å snu livet mitt fra å bestå av rus og depresjon til håp og lykke. Jeg er fast bestemt på å komme tilbake i arbeid nå. Jeg har den motivasjonen jeg trenger. Ingenting skal få stoppe meg, ikke søren om Mia skal være en kvinne som ikke klarer å ta vare på seg selv! Jeg skal ta vare på og forsørge meg selv, jeg skal ha overskudd til å spre glede og kjærlighet til de rundt meg. Jeg skal skape et godt liv for meg og mine barn. Jeg skal igjen bli et iniativrikt, omsorgsfullt, kreativt menneske som sprer glede til de rundt meg.

Tilbake til Thailand og Bangkok, hvor jeg ligger på mitt koselige rom og smiler fra øre til øre. Dette smilet som jeg vil ta med meg gjennom resten av livet mitt.

Etter operasjonen har jeg hatt intravenøs i hånda, kateter til urin og dren i buken til blod. Intravenøsen ble fjernet i går kveld, så nå må jeg få i meg væske på egenhånd. Ikke noe stort problem når menyen består av vann, kakao og suppe.

I dag ble også drenet fjernet. Det kunne være ganske vondt sa sykepleieren. For å fjerne drenet åpnet hun packingen helt ned til omkring en centimeter over klitoris. Jeg fulgte spent med og håpet å få en liten sniktitt, men hun gikk ikke lenger. Jeg må nok vente enda noen dager før jeg får se resultatet.

Drenet bestod av to gummislanger som gikk inn i buken min, en på hver side. Jeg hadde blødd noen desiliter så det ut som på beholderen, og det var helt normalt. Gummislangene var sydd fast i huden for at de skulle sitte på plass. Sykepleieren fjernet stingene og dro slangene ut av meg. Det var dettes som skulle kunne være smertefullt. Det var mellom 10 og 15 centimeter med gummislange inne i buken. Og for en rar følelse når de ble fjernet! Vondt var det ikke, men jeg kjente hele bevegelsen inne i meg mens slangene ble dratt ut.

Det fikk meg bare til å tenke på en ting. Hvordan vil det føles å ha noe inne i min vagina? Ja, altså, nå har jeg jo et stent der inne allerede, men det merker jeg liksom ikke noe til nå. Det skal fjernes på tirsdag. Det gleder jeg meg til, og er selvsagt veldig spent på hvordan det vil føles! Første uka vil det nok bare vært sårt og vondt, men allikevel - jeg gleder meg.

I dag har jeg også mottatt medisinsk attest som sier at jeg nå er en infertil kvinne, og som bekrefter at inngrepet er gjort av medisinske årsaker for at jeg skal kunne leve et fullverdig liv. Attesten beskriver i detalj hvilke inngrep som ble gjort. Fjerning av testikler, fjerning av penisskaft, rekonstruksjon av urinveisåpning, konstruksjon av indre og ytre kjønnslepper, konstruksjon av følsom klitorishud og klitoris, vaginaåpning og vaginalkanal med hudtransplantasjon.

Mens jeg ligger her og skriver dette så er Dr. Chettawut og hans team i full gang med neste operasjon. Der oppe på operasjonssalen ligger nå en annen jente som om ikke mange timer skal våkne til den samme, lykkelige beskjeden som jeg fikk for ikke mange dager siden. Den følelsen er ubeskrivelig. Og jeg er så glad på hennes vegne, selv  om jeg ikke kjenner henne eller aner hvem hun er.

I morgen tidlig skal jeg flyttes tilbake til hotellet. Selv om jeg får daglig oppfølging av sykepleiere, så må jeg klare meg selv gjennom det meste. Her på klinikken får jeg alt servert, jeg blir vasket og stelt med, medisinert til riktige tider og hjelp til alt jeg måtte behøve hjelp til.

På hotellet må jeg klare det meste selv. Jeg må tømme urinposen, jeg må selv bestille maten jeg trenger, jeg må passe på medisinene til faste tider og jeg må selv hente det jeg måtte trenge, og selv sørge for å skru av og på airconditionet.

Men det skal gå helt fint. Jeg føler meg sterk nok, og jeg gleder meg til å komme tilbake til hotellrommet med utsikt og en stor, deilig kingsize seng.

Nå er kl. 19 her, kveldsmaten er fortært, tennene pusset, og jeg skal sove. I alle fall snart. Og jeg er fortsatt verdens lykkeligste jente.

4 kommentarer

Christine

14.01.2017 kl.11:41

Nesten som å få ny fødselsattest jo. :-) Du er ei herlig tøff jente. Underlivet ditt er ganske herjet nå rett etterpå, men du bare lurer på hvordan det blir og hvordan få ting til best mulig. Du er jo en slags virkelighetens Fugl Fønix som reiser seg fra asken av det som var før. Det er så utrolig kult å se. :-)

Mia B

15.01.2017 kl.15:01

Christine: Dette er mye bedre enn noen som helst fødselsattest :) Jeg gleder meg bare til å se hva som *ikke* er der jeg!

Viktoria

14.01.2017 kl.13:32

GRATULERER!! Så utrolig spennende! :D Oppdaget bloggen din for litt siden og jeg elsker hvor ærlig du skriver. Og jeg skal jo selv gjennomgå dette etterhvert, så det er lærerikt. Masse lykke til med resten av oppholdet i Thailand. Håper alt går fint :)

Mia B

15.01.2017 kl.15:02

Viktoria: Takk Viktoria. Nå har jeg jo fått det jeg kom hit for, så med mindre jeg kommer hjem i kiste så er det nesten samme hva som skjer! I am so happy, happy, happy!!! Herregud, jeg bare går å smiler og begynner nesten å danse før jeg husker på at jeg faktisk vagger rundt på grunn av packeren :P

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits