Min nye, perfekte vagina!

I dag har vært en helt ubeskrivelig dag, som jeg allikevel skal prøve å beskrive for deg. Det nærmeste jeg kommer er vel egentlig å kunne si at jeg har blitt født på ny.

Så lenge jeg kan huske, siden jeg var et lite barn, har jeg drømt om å ikke ha penis. Ja, som barn så tenkte jeg så klart ikke på det å ha en vagina og de mulighetene det gir. Jeg tenkte bare at jeg ville være flat der nede. Eller jeg ville ha en sånn sprekk, sånn som jeg hadde sett at jentene hadde, de på min alder. En liten sprekk å tisse gjennom, ikke en sånn stygg pølse. Med årene fortrengte jeg denne drømmen etter beste evne, men i voksen alder var det ikke lenger mulig å lure meg selv. Og i dag er dagen kommet da jeg endelig skal få se meg selv med vagina!

Jeg våknet kl. 7, hele 3 timer før sykepleierne skulle komme for å fjerne bandasjen på underlivet. Hele morgenen føltes bare som en slags rar drøm. Jeg spiste frokost, chattet litt, ryddet litt i videoklipp på mobilen, og satt egentlig bare å ventet på at klokken skulle bli 10.

Og klokken ble 10. Men ingen sykepleiere kom. Greit nok, de hadde jo bare sagt at de kommer sånn en gang rundt kl. 10, men herregud når man går å venter på noe sånt? Da går tiden sakte!

Ti minutter på elleve ringte det på døren, og jeg gikk for å åpne. Med det brede smilet mitt som de nok har blitt vant til å se nå. De to vennlige sykepleierne kom inn, og endelig skulle vi fjerne bandasjen så jeg skulle få se det jeg har ventet et helt liv på!

Etter å ha ordnet til sengen med engangslaken og puter, så begynner den ene sykepleieren å løsne tapen som holdt bandasjen på plass. Både foran og bak, til alt var løsnet, og bandasjen nå bare lå løst over skrittet mitt. Jeg kunne nå se at det var flatt der, men jeg så enda ikke helt ned dit hvor penisen engang hadde vært. Nå var jeg forferdelig nysgjerrig og spent.

Slik ble jeg liggende å vente mens sykepleierne gjorde klart rensevæske og bomullsdotter, sakser, tenger og spekulum i forskjellige størrelser. De fant frem settet mitt med dilatorer som jeg hadde fått med tidligere, tok ut størrelse 0 som er 20 mm i diameter, og gjorde klar en skål med glidemiddel.

Nå skulle jeg snart få oppleve å se meg selv flat. Uten penis!

Første steg var å rense godt med bomullsdottene dyppet i rensevæske. Så løsnet de hele bandasjen, forsiktig rundt kateteret, litt etter litt. Til slutt var alt løsnet og bandasjen ble tatt helt vekk.

Å for et deilig syn! Det var så nydelig! Helt flatt og pent slik det skal være!


For første gang i mitt liv får jeg se meg selv slik jeg alltid har ønsket. Den følelsen er ubeskrivelig.

Nå greide jeg ikke å vente mer, jeg måtte ta frem speilet. Bare en rask titt! Det var ganske så hovent og fullt av sting, minnet egentlig om en vagina som nylig hadde født et barn. Men herregud så pent!

Sykepleieren var rask til å skyte inn at "It doesn?t look natural yet, it will take some time...". Men herregud, jeg har jo vært med på barnefødsler og har sett en herjet vagina før! Dette så da fullstendig ett hundre prosent naturlig og flott ut! For en lykke! Jeg kan allerede nå se at kirurgen har gjort en fantastisk jobb. Ja, det er hovent, det er fullt av sting og fullstendig numment. Men herregud så pent! Det er meg selv jeg ser på, og det er så vakkert!

Neste steg er å fjerne bandasjen jeg har inni meg. Her ligger jeg i senga mi på hotellet, med bena sprikende og underlivet blottet for to fremmede. Og det føltes overhodet ikke ukomfortabelt. Fordi jeg nå er stolt av det som er der. Det er meg. Det føles riktig!

Sykepleieren tar frem en saks og en tang, og klipper litt rundt der nede - nå ser jo ikke jeg hva hun gjør lenger, men jeg antar at hun løsner bandasjen som muligens er sydd fast. Snart har hun enden av bandasjen løs, og ber meg bare ligge helt stille og slappe av. Puste rolig. Jeg gjør mitt beste.

Så begynner hun å dra i bandasjen. Jeg kjenner ikke så mye, men en litt kriblende følelse. Hun drar og drar og drar og drar. Jeg aner ikke hvor mye bandasje hun dro ut, men det må ha vært mange meter.
Dette er første gangen jeg føler noe inne i min vagina. Det er selvsagt hovent og numment og jeg kjenner mest et stort press. Men jeg kjenner også at hun drar noe ut av meg. Det kiler og kribler. Sånn at jeg må knise litt. De smiler bare til meg, dette har de gjort mange ganger før. Omsider er all bandasjen ute. Nå skal det fotograferes og dokumenteres for kirurgen.

Sykepleieren tar frem det minste spekulumet for å ta en titt. Nå skal jeg for første gang få oppleve å få noe stukket inn i meg. Jeg kjenner knapt at hun stikker det inn, og det går ganske raskt. Hun var fornøyd. Så tar hun frem det som er litt lengre, ca. 10 cm. Heller ikke dette kjenner jeg spesielt mye til, og igjen er hun fornøyd. Alt ser bra ut der inne!

Neste steg er å måle dybden på min nye vagina. Dilator 0 med diameter på 20mm. En gjennomsiktig, helt rundt plastikkstav med merker for hver tomme.


Dilator størrelse 0, staven som jeg skal bruke til å blokke - altså sørge for at vagina ikke gror igjen.

Nå ligger jeg godt tilbakelent og forsøker å slappe mest mulig av. Dette kan gjøre litt vondt, for jeg føler allerede et trykk i vagina fordi jeg er så hoven.

Jeg merker at hun stikker den inn, det er litt ømt og jeg føler enda litt mer trykk, men så merker jeg ikke så mye mer før jeg plutselig ikke greide å slappe helt av lenger og kniper til. Det gjør vondt. Omtrent samme følelsen av å stikke noe inn i anus, når man kniper igjen og bare vil ha det ut igjen. Men hun fortsetter å stikke den inn, og jeg puster rolig og klarer igjen å slappe av. Jeg kjenner ikke at hun når bunnen, men det merker heldigvis hun. Da ber hun meg ta frem speilet og se.

Staven er nå langt inne i meg, helt frem til 6" merket som så vidt er synlig utenfor vagina. Det betyr at jeg er litt over 15 centimeter dyp! Det er jammen ikke verst! Burde holde fint til de fleste norske menn. Dybden blir dokumentert med et nytt foto.

Dette målet er viktig for meg. Jeg må nemlig sørge for at jeg hver dag stikker dilatoren like dypt inn, slik at dybden opprettholdes. Jeg må presse den helt inn til jeg når 6" merket uansett om det gjør vondt. Ellers vil jeg sakte men sikkert gro igjen og miste dybden, og det vil jeg ikke.

Sykepleieren tar dilatoren ut igjen, sakte men sikkert og jeg følger med. Hun snurrer på dilatoren frem og tilbake, på en måte skrur den ut. Så tar hun på mer glidemiddel. Det skal brukes mye glidemiddel, for er det ikke nok glidemiddel så kan jeg revne.

Denne gangen skal vi gjøre det sammen. Hun fører, og jeg merker hvordan hun gjør det. Først i en vinkel omtrent 45 grader nedover, inntil jeg har kommet inn. Dette for å sørge for at jeg kommer inn i vagina og ikke urinrøret. Vi fører den helt inn sammen og hun lar meg kjenne når jeg når bunnen. Jeg merker at det stopper, men jeg kjenner det ikke inni meg. Det er fortsatt en veldig rar følelse, og jeg må virkelig konsentrere meg for å slappe av samtidig som jeg gjør dette.

Og til slutt er det min tur å gjøre det alene. Samme bevegelsen, begynne i vinkel nedover, så rette ut og snurre forsiktig frem og tilbake, innover og innover helt til jeg når 6? merket. Dette klarer jeg.

Dagens blokking var kun en demonstrasjon. Men fra i morgen skal jeg gjøre dette slik det skal gjøres i alle tid fremover, resten av livet. Da skal jeg stikke staven inn i meg til jeg når merket, og la den være der. I første omgang 15-20 minutter, men i løpet av de kommende ukene skal jeg øke både størrelse på dilatorene og den samlede tiden helt til jeg er oppe i 2,5 timer. Hver dag. I to år. Og deretter 2-3 ganger i uka resten av livet.


Settet med dilatorstaver, fra størrelse 0 på 20mm til størrelse 4 på 32mm.

Hun viser meg hvordan jeg renser forsiktig etter blokkingen. Jeg må ikke gni, kun trykke forsiktig med våtservietter.

Til slutt er det på med truse og bind. Jeg kommer til å blø en del de kommende ukene, så jeg må bruke bind. Og underlag til senga. Men til gjengjeld så er det også den eneste perioden jeg trenger å bruke bind, i alle fall på grunn av blødning. Ja, ikke misforstå, hadde jeg fått lov til å være en fruktbar kvinne med menstruasjon så hadde jeg selvsagt takket ja. Muligheten til å føde egne barn hadde vært fantastisk. Men vi er mange kvinner som av forskjellige årsaker ikke kan det, og jeg er allikevel så heldig at jeg har mine egne, biologiske barn.


De neste ukene må jeg regne med å bruke bind på grunn av blødninger. Men det føles bare så riktig! Og det er flatt!

Sykepleierne pakker sakene sine, smiler og takker for i dag. I morgen kommer de tilbake for å fortsette å lære meg blokking under oppsyn, helt til de er helt sikker på at jeg klarer det på egenhånd.

Etter denne fantastiske opplevelsen har jeg mest lyst til å bare rive av meg trusa, finne frem speilet og stirre. Se. Nyte det fantastiske synet av den perfekte vaginaen og vulvaen jeg har fått - enda hoven, nummen og full av sting, men fortsatt perfekt.

Men jeg klarer å vente litt. Nå er jeg nemlig virkelig klar for å få skiftet på senga, ryddet rommet, og tatt en dusj. Og spise lunsj.

I dag vil jeg spise lunsj sittende ved bordet, nå er jeg så lei av å ligge i senga! Etter å ha dekket bordet, setter jeg meg på min donutpute i stolen. Dette skal gå bra, min såre vagina er plassert fint midt over hullet i puta.

Men nei! Au, au, au! Det var helt fullstendig uaktuelt å sitte! Det brant i skrittet og føltes som jeg skulle revne! Så jeg gir opp å spise lunsjen min sittende i stolen, men blir heller stående på kne. For ikke søren om jeg skal ligge i senga å spise, jeg skal spise lunsj ved bordet! Så der står jeg på kne og spiser lunsjen min mens rengjøringsdamene kommer og støvsuger, rer sengen og vasker. Rengjøringsdamen, Som, en utrolig vennlig og hyggelig dame, hun sier at det er helt umulig å ikke like meg. Jeg er jo sånn en solstråle som sprer glede med det store smilet mitt til alle jeg møter. Det var hyggelig å få høre der jeg står på kne og spiser, med urinposen hengende ut på siden av skjørtet. Men jeg smiler jo, som alltid i disse tider.

Etter at rommet er vasket og maten fortært er jeg utslitt og trenger en hvil før jeg orker å dusje. Så jeg kryper godt under dyna, og føler på friheten av å ikke ha packingen på. Friheten av å ikke kjenne noen penis mellom bena! Men det pokkers kateteret da, med slangen som gjør at jeg sliter med å finne en liggestilling uten knekk på slangen og hvor posen får ligge i fred på gulvet. Men haha, for et filleproblem! Jeg har vagina!

Etter hvilen står jeg opp, kler av meg og ser. Nyter det jeg ser. Hotellet her er som skapt for oss som ønsker å se oss selv så mye som mulig i speilet. Det er nemlig speil overalt! Speil som går fra gulv til tak på begge sider av sengen, i hele gangen og et stort, fint speil på badet.

Å dusje for første gang uten penis er en fantastisk følelse. Jeg får jo ikke lov til å røre noe der nede enda, men jeg får lov til å spyle med vann for å skylle. Uansett, bare det å kunne ta en dusj når jeg har gått en uke etter operasjon og har ligget å svettet og føler meg som en uteligger - det var fantastisk. Selvsagt litt upraktisk med urinposen som jeg måtte henge på dusjslangen, og prøve å sjonglere slangen til kateteret rundt uten å snuble og nappe hele greia ut av meg. Men det går greit. Faktisk viser det seg at jeg tisset en god del i dusjen også. Da er det ganske greit med pose egentlig.

Og for en deilig følelse å komme ut av dusjen og se meg i speilet! Jeg kan ikke se for meg at jeg blir lei av å se meg selv naken, noen gang. Jeg har brukt 37 år av livet mitt på å bli trist av å se meg selv i speilet. Men dette synet kommer jeg til å nyte hver dag, hele livet. Det er ingen tvil.

Resten av dagen tilbringer jeg i senga. Ja, i dag er jeg rett og slett bare narsissist. Men jeg klarer ikke la være. Jeg sitter i senga uten truse. Og med speilet og kikker på meg selv. Lenge uten å gjøre noe annet. Jeg vil virkelig bare nyte følelsen av å kunne sitte med underlivet bart, kun iført en lett topp, og virkelig like det jeg ser. For det har jeg aldri før kunnet gjøre.

Nå sitter jeg her enda, uten truse, og skriver de siste linjene i dette innlegget.

Endelig har jeg den kroppen jeg har savnet hele livet. Jeg følte meg aldri helt som kvinne så lenge jeg hadde penis.

Men nå er jeg 100% kvinne! Endelig.


Jeg skal aldri slutte å smile!

Jeg er endelig blitt Mia!
 

34 kommentarer

Sandra Marie

17.01.2017 kl.20:40

Gratulerer

Mia B

17.01.2017 kl.21:06

Sandra Marie: Tusen takk :) Et nytt liv for meg nå!

annirendauvi

17.01.2017 kl.21:12

Gratulerer :)

Mia B

18.01.2017 kl.17:07

annirendauvi: Tusen takk :)

Silje

17.01.2017 kl.21:33

Det er fantastisk å lese og følge deg på reisen. Og for en reise du har hatt. Er så glad på dine vegner. Gratulerer så mye.. bedre sent enn aldri:)

Mia B

18.01.2017 kl.14:16

Silje: Ja, jeg er så glad for at jeg har gjort dette nå - og jeg er bare 37, jeg er jo ikke gammel i det hele tatt! Mange gode år igjen å glede meg over å få leve livet som meg selv.

Helene Jensen

17.01.2017 kl.21:52

Herlig å lese og så glad på dine vegne :-) Blir faktisk litt misunnelig, selv om jeg aldri vil gå helt samme vei som deg ;-) Gratulerer så masse som 100% kvinne :-)

Mia B

18.01.2017 kl.14:15

Helene Jensen: Tusen takk for det. Endelig føler jeg at livet mitt begynner. Tror nok at jeg skal begynne å feire 10. januar som min fødselsdag fremover :)

Luna

17.01.2017 kl.22:11

Nei, for all del aldri slutt å smile ^^

Mia B

18.01.2017 kl.17:06

Luna: De sier jo at Thailand er smilets land. Da er det jo godt å kunne ta med seg hjem en typisk suvenir fra Thailand :D

Tore L Gabrielsen

17.01.2017 kl.22:24

Gratulerer

Mia B

18.01.2017 kl.17:05

Tore L Gabrielsen: Tusen takk!

veronica Rona Thomassen

17.01.2017 kl.23:02

Så fint det ble!!! Dæven, du har virkelig grunn til å være lykkelig nå, gleder meg med deg. Velkommen til verden da, Mia :)

Mia B

18.01.2017 kl.14:14

veronica Rona Thomassen: Tusen, tusen takk! Jeg vil jo ikke vise alt for mye her på bloggen, men resultatet ser akkurat ut som en hvilken som helst annen kvinne og jeg er såååå glad for det!

NUK

17.01.2017 kl.23:05

Så herlig å lese :) gratulerer så mye og masse lykke til videre :)

Viktoria

17.01.2017 kl.23:56

Så herlig innlegg! Sitter og smiler fra øre til øre selv av å lese dette. Skikkelig glad på dine vegne, og ser veldig frem til å oppleve det samme selv. Takk for at du deler :) Og gi deg selv en klapp på skulderen for alt du har gått gjennom for å komme til denne dagen! Respekt!

Mia B

18.01.2017 kl.14:12

Viktoria: Tusen takk Viktoria. Veien for å komme hit har faktisk vært enda litt hardere enn det jeg har skrevet om på bloggen hittil. Men kommer nok til å dele litt mer av det året som har vært når jeg får det på avstand, det har ikke vært lett. Så takk, jeg gir meg selv en klapp på skulderen nå :)

Mydarklightning

18.01.2017 kl.00:11

Så fantastisk! Gratulerer :)

Mia B

18.01.2017 kl.17:04

Mydarklightning: Ja, jeg er så glad for at jeg lever i en tid hvor dette er mulig :)

18.01.2017 kl.01:18

Så flott, og gratulerer! :)

Mia B

18.01.2017 kl.17:05

Anonym: Takk, jeg skulle gjerne vist hvor flott den er! :P Men kanskje ikke her haha...

Drea K.

18.01.2017 kl.02:24

Gratulerer med forvandlingen! Godt å se at du smiler og er fornyød! :D

Mia B

18.01.2017 kl.14:11

Drea K.: Ja det går jo ikke an å la være å smile nå :) Tusen takk!

June

18.01.2017 kl.07:57

Så herlig! Gratulerer! :D

Mia B

18.01.2017 kl.17:03

June: Tusen takk, June! Dette forandrer livet mitt!

Reidun Elise Knudsen

18.01.2017 kl.16:40

Gratulere Jeg har det gått med juridisk kjønn

Mia B

18.01.2017 kl.17:03

Reidun Elise Knudsen: Det gleder meg. Det var utrolig deilig at den nye loven kom på plass, må si at det var en fryd å få mitt nye pass i sommer med riktig kjønn :) Nå postop kunne jeg jo fått det endret uansett, men for deg og alle som ikke føler behovet for kirurgi så er den muligheten som kom i sommer den beste gaven til alle oss :) Klem

Christine

18.01.2017 kl.17:25

Å herregud så fantastisk! Jeg skjønner litt hvordan det må føles. Hadde samme tanke i barndommen og gløttet misunnelig bort på kusinen min når vi badet sammen. Men det er jo noe helt annet når det er blitt virkelig. Wow, du fikk meg til å gråte litt nå. :-)

Mia B

19.01.2017 kl.02:35

Christine: Å, du er søt du :) Ja, det er virkelig en drøm som har blitt til virkelighet. Og jeg er enda ikke sikker på at jeg har forstått at det er virkelig. Begynner vel å gå opp for meg nå.

Louise

21.01.2017 kl.08:26

Gratulerer! Jeg kan vel ikke sette meg helt inn i din situasjon med tanke på at jeg ikke bare er en kvinne, men også født med kvinnekroppen (prøvde å formulere det så du ikke skulle bli fornærmet. Du er jo født kvinne selv, bare i en litt feil kropp). Uansett, jeg er glad på dine vegne. Dette var veldig hyggelig lesing så tidlig på morgenen! :) Og hva gjelder det nyeste innlegget ditt, så ser jeg ingen grunn for å nevne at du er født i en annen kropp ihht om du kun skulle være ute etter sex. Det er noe som er såpass personlig at det mener jeg ikke trenger å komme opp før man dater, og merker at det begynner å bli seriøst. Det er som du sier, har man en sykdom e.l. så nevner man jo heller ikke det før det blir seriøst! Du er kvinne, ferdig snakka! :) Det bør uansett ikke ha noe å si, vet at jeg ikke hadde brydd meg om det! :) Vil veldig gjerne fortsette å følge med på bloggen din, men jeg har ingen anelse om hvordan man følger/blir venn her. Hjelp!? 😂

Mia B

21.01.2017 kl.13:05

Louise: Tusen takk for det, Louise. Jeg er nok redd at en del menn har ganske andre meninger om akkurat det i forbindelse med sex. Og selv om jeg ser lekker ut som bare det, så har jeg jo fortsatt skostørrelse 43 :P Men men, jeg skal nok klare å leve et lykkelig liv allikevel. Nå ser jeg faktisk ikke hvordan jeg noensinne kan klare å bli ulykkelig igjen - ja med mindre jeg ikke skulle få lov til å se barna mine da, men det tror jeg løser seg fint. Ja du kan følge på Facebook. Skjønner heller ikke dette her med å følge en blogg på blogg.no, litt dårlig system men. Klem ?

Louise Kraus

21.01.2017 kl.08:31

Glem den siste der, jeg fant ut av det! Uansett, gratulerer og lykke til! 🙂

Lena

24.01.2017 kl.23:03

Seriøst! Din er jo myyye finere enn min! Gratulerer så mye!

Mia B

25.01.2017 kl.13:23

Lena: Tusen takk :) Jeg er bare så lykkelig over å få være meg selv, endelig!

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits