Gledestårer og ny giv



Jeg tror aldri jeg egentlig har visst hva gledestårer er før. Før nå. Tiden her i Bangkok kommer nok til å virke som en slags herlig drøm i ettertid. Jeg har aldri før i mitt liv følt en brøkdel av den lykke og glede jeg føler nå. Og noen ganger blir det rett og slett så overveldende at gledestårene ikke bare presser seg frem, de kommer i strie strømmer. Som nå.

Jeg ligger i sengen og slapper av, hører på musikk - musikk med sterke, kvinnelige sangere og låtskrivere. Jeg verdsetter det feminine veldig, veldig høyt. Og endelig er jeg kommet dit at jeg ikke bare tør å uttrykke mitt feminine jeg, men jeg føler meg også ett hundre prosent som kvinne - jeg er hjemme i min egen kropp og mitt eget sinn. Jeg føler at hver eneste celle i hele kroppen er lykkelig. Alt er i balanse. Det er en fantastisk følelse, en følelse så overveldende og sterk at gledestårene kjemper en uavgjort kamp med smilet om å få dekorere mitt ansikt.

En ting jeg reagerer på akkurat nå, det er at stavekontrollen i Word ikke har hørt om gledestårer. Det sier vel sitt.

Beslutningen om å ta ut all kreditten jeg hadde tilgjengelig for å reise til Thailand og betale for den behandlingen jeg behøvde, det er kanskje den smarteste beslutningen jeg har gjort noen sinne - på tross av at jeg risikerer økonomisk ruin. Men det var et bevisst valg.

Uten dette hadde jeg aldri greid å snu det ekstremt destruktive livet jeg levde. Jeg var i ferd med å grave min egen grav, bokstavelig talt. Jeg er overbevist om at jeg ikke hadde levd om 5 år dersom jeg ikke hadde greid å ta meg sammen, ta beslutningen om å brenne alle broer økonomisk og reise hit til Thailand. Denne operasjonen har endret alt for meg.

Nå har jeg fått motivasjonen, livslysten og gnisten tilbake. Overskuddet til å kunne være der for mine barn! Motivasjonen for å komme tilbake i arbeidslivet, enda sterkere enn før! Lysten til å leve et ansvarlig, rusfritt, sunt og godt liv!

Jeg vil nyte hvert eneste sekund av livet. Jeg vil oppleve gleden av å være til stede, men jeg vil også oppleve alle de følelsene som ikke er så greie. Jeg vil være tilstede for å oppleve livet, både oppturene og nedturene. Jeg er sterk nå. Jeg har alltid vært sterk, men ikke sterk nok til at jeg ikke fikk en knekk når alt gikk meg i mot. Men den styrken jeg føler at jeg har fått nå, den skal få meg helskinnet gjennom livet uansett motgang!

Derfor triller gledestårene nedover mine kinn. Fordi jeg vet at jeg aldri mer havner der jeg var for ikke lenge siden. Jeg har kommet meg ut av helvete, og på veien har jeg bygget den styrken jeg trenger til å stå rakrygget gjennom livet, uansett hvilken motstand jeg måtte møte på veien!

12 kommentarer

Christine

23.01.2017 kl.18:04

Det smilet ditt smitter over. :)

Mia B

24.01.2017 kl.08:25

Christine: Takk, det gleder meg! Klem :)

Christine

24.01.2017 kl.23:36

God natt fra kalde nord. Er vel lyst der nede nå. :-) Blir vel digg å komme seg hjem og få litt østrogen igjen. Føles det litt snålt nå uten noe som helst? Eller gikk du på blokkere en periode og fikk litt samme opplevelsen som nå uten disse forbaskede kjertlene?

Mia B

25.01.2017 kl.13:26

Christine: Joda, hadde fått FTI ned i 1,2 så var fri for testosteronet tyranni fra før. Men merker østrogenmangelen nå. Har gjort om flybilletten da, så jeg blir 14 dager ekstra. Er fullstendig utslitt. Har mye mer på hjertet egentlig nå som kateteret er ute, men har ikke krefter til å lese hva jeg selv skriver engang. Bloggen må vente bittelitt, nå må jeg komme til kreftene. Men østrogen selges over the counter her da, så det ordner seg nok det :P

Juni

25.01.2017 kl.10:37

Fantastisk glad på dine vegne, blir spennende å følge deg når du kommer tilbake til normal "hverdag" igjen :)

Jeg har bare et lite spørsmål om du kunne svart kort på det; hvorfor tok du ikke operasjonen i Norge? Har det med kø og tid eller noe å gjøre?

Klem <3

Mia B

25.01.2017 kl.13:28

Juni: Vel, jeg ville aldri gjort det i Norge uansett, for de bruker en utdatert metode som ikke gir like bra resultat. Langt derifra. Det man får hjemme er en vagina som knapt kan brukes til sex, og som gjerne ikke ser så naturlig ut. Litt gambling. Her får de til perfekt resultat, og ikke minst self lubrication. Forøvrig har jeg enda ikke fått noen ting som helst fra Rikshospitalet, de vil ikke gi meg diagnosen jeg trenger så jeg har betalt alt selv. Fuck det norske helsevesenet, jeg stoler ikke en millimeter på dem. Har aldri fått noe hjelp der, de har bare laget trøbbel for meg - sende bekymringsmeldinger til barnevernet når jeg ber om hjelp for eksempel. Nei takk.

Christine

25.01.2017 kl.18:30

Hvem vet hvor mange som har vært innom Riksen som ligger i jorda nå? Døde fordi de fikk døra slengt i fjeset og måtte takle dette uten noe håp i sikte. Da er ikke veien så langt til at de gjør den ene tingen som kan få slutt på den stadig mer ulevelige smerten... :-(

Mia B

26.01.2017 kl.08:06

Christine: Ja, det skulle de ført statistikk på det! Men neida, de klarer å lage en syk statistikk over hvem som ombestemmer seg. Der havner nok jeg nå, fordi jeg kommer til å trekke meg fra deres psykiske terror. Det er en tragedie hvordan transpersoner blir behandlet i helsevesenet. Og gjerne også av venner og familie. I samfunnet generelt opplever jeg å bli mye bedre behandlet enn av de som skulle være der for meg når jeg trenger det. Med hederlige unntak. Som min eks. Hun fortjener skryt. Hun som kanskje har hatt det tøffest av alle gjennom dette er den som har vært der for meg mest.
Jeg er forferdelig glad for at jeg er en ressurssterk kvinne som klarer å komme meg videre selv når livet er som hardest. Ellers hadde jeg også ligget i jorda nå.

Juni

25.01.2017 kl.21:54

Åja, såpass ! Ja, jeg har hørt helsevesenet er litt konservative i Norge på flere områder, fremskritt i forskning kommer ikke alltid med det første. Så nemlig en statistikk over hvor mange som hadde og ikke hadde fått gjennomført operasjon, og det overrasket meg hvor få det egentlig var. Var også typ et års psykologisk oppfølgning osvosv.

Utrolig bra man kan betale seg til en bedre løsning, slik at du fikk livet tilbake i rett form<3

Mia B

26.01.2017 kl.08:13

Juni: Det er helt forferdelig hvordan de avviser mennesker som trenger behandling, ikke bare transkjønnede. Hvor mange dør ikke hver år fordi de står i helsekø og får behandling alt for sent? Eller fordi behandlingen som gis er utdatert? Vi burde forstå at vi, med våre 5 millioner innbyggere, ikke kan være eksperter på alt. Det er ikke typisk norsk å være best, det er typisk norsk å se ned på andre og tro vi er best. På alt.
Det er på tide at Norge velger sine mest hensiktsmessige områder å spesialisere seg på. De mer sjeldne tilfellene, der bør vi kjøpe helsetjenestene i andre land som har bedre kapasitet og større ekspertise. Send transkjønnede til USA eller Thailand for operasjon! Vi trenger ikke gjøre dette i Norge. Jeg er sikker på at kostnaden for operasjon i Norge er minst like høy som det ville vært å få dette utført utenlands. Og innen kreft? Herregud, hvor mange tragiske historier er det ikke der. Norge har ikke råd til det beste utstyret for å avdekke alle typer kreft. Men så send pasientene dit hvor de kan få hjelp da! Umiddelbart! Blir oppgitt.

Alle kan betale seg til bedre løsninger i dag. Jeg var heldig. Min løsning kostet ikke mer enn 130.000 kroner. Pluss ca. 50.000 som jeg har brukt i Norge på diverse i forkant. Jeg har tatt alt på kredittkort til skyhøy rente. Men det var nødvendig. Ingen kan komme å ta tilbake det jeg har kjøpt. Håper bare ikke jeg trenger å være gjeldsslave så alt for lenge. Men vær så god NAV, nå får dere én mindre på arbeidsavklaringspenger. Nå skal jeg greie meg selv. Nå har jeg fått motivasjon.

Christine

27.01.2017 kl.00:51

Onkel Staten: "Nei, du må da skjønne at 130 000 kroner er mye penger! Vi blåser heller noen millioner på å ha deg på en masse tiltak og institusjoner, mens vi portvokter den behandlingen du egentlig trenger."

Det offentlige er ikke alltid like logisk i sin adferd.

Mia B

27.01.2017 kl.12:54

Christine: Nei, det kan du trygt si. Jeg ble sykemeldt med høy lønn, slik at jeg fikk maksutbetaling på 6G. Etter 3 måneder ringte jeg NAV og spurte hva de hadde for slags tiltak for å hjelpe meg tilbake i jobb. Da fikk jeg beskjed at, nei, det er ingen tiltak hvis du bare er sykemeldt. De foreslo at jeg ventet til jeg var på arbeidsavklaringspenger, og gikk på det et halvt års tid. Da kunne jeg ta kontakt igjen, så ville de kunne være behjelpelig. Med andre ord ville de betale kr. 405306 i ytterligere sykepenger samt kr. 162122 i arbeidsavklaringspenger før de var villige til å hjelpe meg tilbake jobb. Og som kjent, så er det jo mye større sjanse for å komme tilbake i jobb etter 18 måneder sykemelding istedenfor 3... Blir oppgitt altså... Men å betale for min behandling, som er hovedårsaken til at jeg ble sykemeldt? Nei, DET blir for drøyt... Så jeg har ingen kvaler med å unngå beskatning hvis jeg klarer. Når skal jeg få noe igjen for den jævla skatten jeg betaler? Jada, ungene mine får iPad på skolen. Seriøst? Trenger alle en jævla iPad? Vi tvinger barna våre til å sitte foran skjermen i dag. Samfunn i revers.

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits