Til mine to fantastiske, flotte og kule gutter

Dere to mest fantastiske, herlige, flotte og kule gutter i denne verden. Jeg elsker dere av hele mitt hjerte! Jeg er så glad for at jeg fikk være med å sette dere til verden. At jeg levde i troen på at jeg kunne være mann lenge nok til at dere to, de største solstrålene i mitt liv, fikk anledning til å bli til. Og dere skal vite at mamma og jeg har jobbet hardt for å få dere inn i våre liv. Dere ble til fordi vi ønsket dere mer enn noe annet! Dere er de flotteste ønskebarna to foreldre kunne drømme om å få!

Jeg er lei meg for at jeg ikke har greid å være der for dere hele tiden. For at jeg måtte prioritere meg selv i en periode. For at jeg lenge ikke greide å være sterk nok til å være en del av deres hverdag. Men det var for å finne den styrken jeg trengte for å kunne være meg selv. For å virkelig kunne være der for dere, og gi dere all den kjærlighet dere fortjener!

Dere husker det kanskje ikke, men den siste tiden hvor jeg bodde sammen med mamma og dere, da hadde jeg ikke lenger noe overskudd til dere. Jeg orket nesten ikke leke med dere. Jeg greide ikke å vise dere glede og hengivenhet. Jeg bare jobbet. Jeg forsøkte å glemme, og undertrykket meg selv, det mennesket jeg visste at jeg egentlig var.

Og det å få lov til og tørre å være seg selv, det er en forutsetning for å kunne elske seg selv. Når man ikke elsker seg selv, så er det nemlig ikke så lett å gi kjærlighet til andre heller.

Kjære barn, vær tøffe og sterke, vær dere selv! Stå opp for deres meninger, deres identitet, deres holdninger. Ikke la noen fortelle dere hvordan eller hvem dere skal være! Det er bare dere selv som kan finne ut av det. Som kan finne dere selv.

Jeg håper deres vei gjennom livet består av en passe mengde utfordringer, oppturer og nedturer, til å gjøre dere til sterke og selvstendige individer. Slik jeg har sett at dere allerede er!

Dere er mine peneste smykker, dere er min stolthet og min lykke. Nå som jeg endelig har greid å finne meg selv, og føler at jeg kan være meg selv, nå skal jeg gi dere alt dere fortjener. Dere fortjener all min kjærlighet og min hengivenhet. Og jeg har aldri før i mitt liv følt en slik energi, en slik kjærlighet, lykke og livslyst. Jeg har funnet meg selv, og nå vil jeg dele min lykke og kjærlighet med dere, og vise dere min hengivenhet.

Dere er to heldige barn. Dere har to foreldre som elsker dere over alt på denne jord. Nå har dere også fått to mammaer, men dere kan få kalle meg det dere vil. Det dere føler er naturlig. Det kan ikke jeg bestemme.

Nå savner jeg dere så inderlig mye, og gleder meg umåtelig mye til å få se dere igjen så snart jeg er tilbake fra denne reisen!

Kjærlig hilsen fra deres mamma Mia, deres biologiske pappa

4 kommentarer

Christine

22.01.2017 kl.13:19

De ser helt herlige ut. Skjønne små mennesker. Du er heldig. :)

Barn er kanskje de som tar slikt på best mulig måte."Elsker foreldrene mine meg?" er det eneste viktige for de, alt annet er ganske så justerbare detaljer. Er jo også noe av grunnen til at vi dyttet oss selv inn i skapet når vi var små, vi var redde for å miste den kjærligheten.

Faen ass, barn og familiegreier napper så lett i hjerterøttene nå. :p Bare en litt sentimental reklame på tv så renner tårene. Men det er samtidig så utrolig bra å kjenne på det uten filter. :-)

Mia B

22.01.2017 kl.17:28

Christine: Jaaa!!! Ikke sant? Uten det testosteronfilteret... Grusomt... :)

Ritva-Liisa

22.01.2017 kl.16:56

Jeg er så glad for dine hjertevarme ord, Mia, din kjærlighetserklæring til dine skjønne barn!

De er virkelig ønsket og lengtet og har to foreldre som vil deres beste. Og jeg er glad for at du er min datter!

Mia B

22.01.2017 kl.17:30

Ritva: Takk mamma, du er så snill :) Jeg elsker deg også! Men sorry, du får ikke en egen post altså... Klem fra Mia-jenta di

Skriv en ny kommentar

Mia B

Mia B

37, Oslo

Voksen transkvinne som er mitt i forvandlingen til å bli den kvinnen jeg har brukt hele livet på å fornekte. På denne bloggen kan du følge min prosess og forvandling, få ta del i noe av mitt tidligere liv, og høre om noen av de utfordringene jeg møter på veien.

Kategorier

Arkiv

hits